June in Paradise

June in Paradise

torsdag 14. juli 2011

Railay!

Hei! Vi fant oss et nytt paradis; Railay - som vi slo oss til ro paa i 4 netter fra 10.-14.juli. Virkelig en perfekt plass paa mange maater. Det eneste som var litt dumt var at det var daarlig vaer akkurat de dagene vi var der. Hadde det ikke vaert for det saa hadde det nok vaert ekstremt vanskelig aa dra.

Railay er som nevnt en halvoey i Soer-Thailand, og paa grunn av de ekstreme kalksteinsformasjonene kan man kun komme dit via baat. Det er tre (fire) ganske ulike strender der - hovedstrendene er East Railay Beach som ikke er bra for bading pga mangroveskog og mudderbunn, West Beach som har nydelig sandbunn, og spesielle Phra Nang Cave Beach som staar paa listen over verdens fineste strender. Paa oestsiden finner man de billige bostedene, pluss barene og utelivet, mens pa West er det resorter og mer familievennlig. For a komme til Phra Nang Beach ma man ga gjennom og under klippene i enden av East Railay Beach. Ubeskrivelig fint, og i klart vaer og med rolieger sjoe maa det vaere den fineste stranda jeg har vaert paa, og det begynner aa si litt....


Railay er ikke noen vill festplass som Phi Phi, men har i utgangspuktet en rolig og avlsappet atmosfaere. Mange klatreentusiaster kommer dit for aa klatre i kalksteinsklippeveggene som stedet er sa kjent for. Likevel er det godt med liv paa hovedbaren - The Last Bar, som har fireshow, livemusikk og DJs hver kveld. Etter aa ha vaert paa fireshow pa Phi Phi regnet vi ikke med at denne lille plassen hadde noe som var bedre enn der, men der fikk vi bakoversveis allerede foerste kvelden - det var liksom ikke tvil om at disse gutta hadde mye mer peiling enn de slitne flammeguttene pa Phi Phi. Og som "nye i byen" blir man fortere kjent med folk paa Railay, og daa hovedstjerna i showet ("Ting") kom aa hilste pa oss etter showet saa viste det seg at han hadde to norske venninner som jobbet paa The Last Bar. Og vips saa ble vi kjent med to kjempekoselige jenter og en del av firecrewet og snipp snapp snute saa ble det plassen vaar hver kveld. Hadde vi blitt der lenger hadde vi nok blitt saa knyttet til plassen og folkene at vi ikke hadde klart aa dra.

Selv om vaeret var daarlig tilbragte vi det meste av tiden paa en av strendene. Den foerste hele dagen tilbragte jeg med aa proeve aa laere meg sjonglering med "poi" paa stranda (sjonglering med kuler paa en snor). Uten ild da, selvsagt... Laereren min het Mamay og jobbet paa The Last Bar. Han lagde et ogsa et par poi til meg som jeg tar med meg hjem. Skikkelig vanskelige greier, men moro! Den siste hele dagen vaar var vi sammen med en annen lokal stjerne paa Phra Nang-stranda - en merkelig rastafyr som het Nuu. Han hadde verdens mest komiske latter, var en apemann i klatreveggen, og hadde den merkeligste maaten aa bade paa som jeg har sett. Alt i alt har vi moett saa mange rare folk de siste dagene at jeg kunne skrevet bok om det....

Tine satte nesa hjemover i dag, saa naa er det bare meg og Annie igjen, og vi har fortsatt et par uker igjen av ferien vaar.Vi er nok baade litt slitne og smaatriste idag, etter 2 timers soevn og en slitsom reise fra Railay, til Ao Nang, videre til Krabi og sa til Phuket igjen hvor vi er naa. Vi vet ikke helt hvor vi er, for en av de lokale thaidamene paa bussen vaar ordna med rom til oss da Annie tilfeldigvis kom i prat med henne. Det er i alle fall naermere flyplassen enn der vi egentlig tenkte aa dra, men er litt saann i ingenmannsland og vi har ikke sett en eneste turist her. Etter aa ha blitt skufla fra den ene bussen til den andre og sittet inneklemt i seter som er laget for smaa asiater, var vi helt utslite da vi kom frem. Men foerst maate vi bli kjoert et stykke paa skuter, noe som var en ny opplevelse med sekker og haandbagasje og greier - det begynner a veie litt naa. Men det gikk bra :) Hotellrommet var kjempefint - luksus i forhold til det vi har hat de siste ukene, og litt dyrere: 50 kr hver for natta (ooooj :P).

Den opprinnelige planen om a dra til Kambodsja paa slutten av turen var er naa forkasta paa grunn av rykter om darlig vaer, og at det ville blitt vanskelig aa rekke det vi hadde lyst til aa se der. Derfor har vi bestemt oss for aa reise et annet sted som staar hoeyt paa oenskelista: oeyene Pulau Perhentian i Malaysia. Jeg tenkte egentlig a dra dit i fjor, men fikk ikke tid, og alle som har vaert der skryter sann av det at vi vil sjekke det ut. Vi tar ting som det kommer, som dere skjoenner. Vi flyr til Kuala Lumpur og videre til Kota Bharu i morgen, og saa er planen aa ta baat til Perhentian enten samme dag eller dagen etter. Jeg er na offisielt blekere enn da jeg dro fra Norge etter aa ha brukt for hoey faktor i starten, og nesten en uke med daarlig vaer naa, saa naa gleder jeg meg virkelig til litt mer sol. Det er hoeysesong paa Perhentian naa, saa vi har troa paa at det blir bra!! Men naa skal jeg gaa og ta tidlig kveld snart, vi skal opp halv fem i morgen tidlig....

Tudeluu!

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar