Rapport fra Pulau Perhentian, Malaysia

Hei! Still aliiive! :)

Turen fra Phuket via Kuala Lumpur og til Kota Bharu gikk fint. Vi ble en natt i KB baade paa grunn av at jeg vurderte aa dra til legen (kjentes ut som jeg hadde faatt noe inni under foten), og fordi Lonely Planet paasto at det var verd aa sjekke ut byen. Det ble ikke noen legetur, da foten plutselig ble mye bedre, men vi sjekket inn paa et gjestehus som sto i LP og som var naere et nattmarked som skulle vaere bra. Haha, for en plass...! Vi skjoente ikke noe av det stedet der. Noe saa gudsforlatt og merkelig. Og absolutt ingen turistern aa se noe sted. Alle de lokale stoppa og glante eller hang ut av bilvinduene for aa see paa oss. Og det selv om vi hadde dekt oss til over knaerne og skuldrene for aa respektere muslimene. Jeg har aldri opplevd noe liknende... jeg er jo ikke blond engang.... Nattmarkedet var ikke noe spennende i det hele tatt, men vi klarte aa faa kjoept noen ting vi trengte likevel (nye flipflops bl.a.), og det var sykt billig. Vi rota oss ogsaa inn paa en lokal dagligvarehandel der de hadde alt mulig rart. Saa fant vi en KFC (igjen), der middagen ble inntatt, og etterpaa gikk vi bananas i et lokalt bakeri der de hadde alt fra selvlysende kaker til majones-croissanter. (Jeg har bare gaatt ned i vekt i ferien saa tenkte aa proeve aa feite meg opp litt). Vi ble litt smaaskuffa da vi kom paa rommet og skulle kose oss med kakene vaare, og fant ut at all kremen smakte salt. Nok en gang ble det stadfestet at det bare er bananbroed som duger naar det kommer til kaker i Asia.

Dagen etter (16.juli) tok vi taxi til Kuala Besut, og baat derfra ut til Pulau Perhentian som er to tropiske paradisoeyer - Kecil og Besar. Vi hoppet av paa Long Beach paa den minste oeya - Kecil. Ingen tvil om at dette var en paradisoey, vannet paa Long Beach er saa turkist og sandbunnen saa perfekt at det nesten virker kunstig. Vi tok inn paa Lemongrass (i LP), men var ikke spesielt imponert over bungalowen og det aa dele unisex bad og dusj med alle de andre som leide rom der, saa vi bestemte oss for aa gaa paa rom-shopping og skiftet til Tropicana dagen etter. Saa naa bor vi oppe i jungelen, med eget bad, og egen hoppe-edderkopp paa rommet som vi kaller for Oluf. Huset med rommet vaart ligger paa veien som gaar fra den ene siden av oeya (Long Beach - siden med best strand og parties om kvelden) og den andre siden (Coral Beach - mindre bra strand men gode restauranter og nydelig solnedgang). I jungelen vaar moeter vi stadig paa nye dyr, de toeffeste hittil er de store varanene som tasser rundt. Paa kvelden er det en kakafoni av rare lyder utenfor, og ting som faller ned fra traerne. Men det er bedre enn generatorstoey og partymusikk. Rundt halv aatte hver kveld setter et eller annet dyr utenfor rommer vaart i gang med noe hyling og skriking som hoeres helt vanvittig ut - vi har ikke funnet ut hva det er ennaa (jungeldyret Hugo?).

Vi har vaert her i fire netter naa, og det er siste kvelden ikveld. Vi har hatt det helt fantastisk, men jeg har vaert litt deppa imellom fordi veska mi ble stjaalet forste kvelden her, med bl.a, kameraet mitt. Jeg hadde ikke tatt backup av bildene siden vi var i Chiang Mai, saa jeg mista utrolig mange flotte og minnerike bilder fra bl.a. Phi Phi og Railay..... Utrolig trist!!!! :( Men livet gaar videre, og heldigvis har Annie mange bilder paa sine kameraer.

Her er vaeret helt fantastisk bra, saa vi har vaert paa stranda hver dag. I gaar var vi paa en heldags snorkletur - utrolig bra! Jeg var jo paa noen fantastiske steder i Indonesia i fjor, men naa kan jeg legge noen nye fisker og dyr til lista. Piggskate (stingray), murene, skorpionfisk og nemo blant annet. Vi svoemte ogsaa sammen med en helt enorm havskilpadde, men etter noen minutter saa ble vi overfalt av en snorklegruppe med gale japanere med flytevest som sparka og plaska rundt over alt, det ble litt drawback. Hojdaren for min del var da jeg snorklet meg et stykke fra de andre og plutselig saa en stor hai! Det var det stoerste adrenalinkicket paa lenge. Den var mellom 1,5 og 2 meter, en Black Tip Reef Shark. Jeg fulgte med den en stund foer jeg svoemte tilbake for aa hente Annie. Noen minutter etter hadde den kommet naermere gruppa vaar, saa da hadde vi noen spennende minutter der den svoemte i sakte sirkel rundt oss for aa sjekke oss ut. Wee :D Idag har vi vaert og snorklet igjen, sammen Hafis som hadde sin day off idag.

 Vi fortalte nettopp en av kompisene vaare her at vi skal dra i morgen saa naa er stemningen litt trykket her... De to beste vennene vaare her har passet paa oss helt siden foerste kvelden, og naar de ikke har vaert paa jobb (dykking) saa har vi spilt volleyball med dem og de andre lokale, snorklet med dem og vaert paa fest. Herlige folk, det blir skikkelig trist aa dra fra dem. Vi har hatt mye moro, mye fliring, og jeg og Annie kaller denne oeya naa bare for Gila Island (Gila = gal paa Malaysisk). Vi foeler at vi boer dra naa foar vi blir for knytta til dette stedet og folkene her, og hvis vi skal rekke aa dra innom en annen destinasjon foer vi skal tilbake til Kanchanaburi paa slutten av turen. Vi aner ikke hvor vi vil naa, men vi savner Thailand og vi maa jo tilbake dit snart uansett, saa vi faar se.... Akkurat det skal vi sette oss og finne ut av naa, foer det er klart for siste kveld med gjengen og beach party paa Long Beach. So long!