Det er ca 2 mnd siden jeg kom hjem fra mine 5 uker i Asia. Høstmørket har senket seg over Norge, og mens oktobervind og -regn klasker mot ruta mi og jeg begynner å grue meg til vinteren, er det umulig å stoppe tankene i å drifte tilbake til Asia og sommeren som var. Utrolig hvordan små, tilsynelatende banale opplevelser brenner seg fast i hukommelsen og gjør ferien til en man aldri glemmer. Dette gjør at man savner det utroligste… som for eksempel
- å plutselig få en stor kneler plassert på hodet sitt på fest
- å konstatere at “jungeldyret Hugo” eller hva det nå er faktisk begynner å hyle ute i skogen utenfor huset vårt til omtrent samme hver tid hver kveld
- at alle dunkelydene utenfor huset vårt i jungelen om natta faktisk er frukt som faller ned fra trærne
- å vente på at regnet skal stoppe slik at vi kan gå på strandfest, og i mellomtiden slå i hjel tid med et speilreflekskamera, myggspray og rusbrus
- å sitte på en skuter med to thaifyrer midt på natta i monsunregn, på en hullete uasfaltert vei med mer gjørme enn fast grunn
- å slite med kun én stikkontakt på rommet, og hele tiden måtte velge mellom å sette i vifta, lade en av mobilene, kamera eller spille musikk
- å sjekke inn på et nytt rom, og lure på hvilket “husdyr” vi må finne på navn til denne gangen…
- å havne på en random øy på slutten av turen og finne paradis der vi minst hadde ventet det
- å oppdage at de har fire shows på ENDA en plass, og bli ekstatisk over det på tross at vi har sett så mye av det at vi trodde kvoten vår var brukt opp
- å endelig klare å lære bort ordet “learn” på engelsk etter å ha prøvd fire dager på rad
- å gå hjem fra fest når morgenen nærmer seg, barfot langs stranda mens bølgene skyller over tærne
- å snorkle blant haier og murener, men egentlig synes at den lille nakensnegla var tøffest av dem alle…
- å oppdage at nemofisker flest er noen skikkelig hissigpropper
- å snorkle med en havskilpadde, men måtte flykte opp i båten på grunn av et lass japanere med flytevest
- å sitte på venterommet på en malaysisk politistasjon og føle seg suspekt
- å holde på å bli gal av buddhistmantramusikk og røkelse på et gjestehus på en random plass i Malaysia
- å vinne armhevingskonkurranse mot to sjokkerte thaifyrer
- å få shopperus av å se prisene på 7 eleven
- å bestille Tom Yam og spicy salad og forsikre kelneren om at vi tåler spicy food for så å slite max med å få i oss litt av maten mens den samme kelneren står og ser på
- å finne opp leken “rulle bruksboks på magen” mens vi venter på at regnet stopper, for så å slite med å slutte å le av det resten av kvelden
- å oppdage at vi er blitt “svindlet” av en dame vi kjøpte sandwich av på en busstasjon i Bangkok (det var bare pålegg helt ytterst).
- å være den første som spør om å få kjøpe en flaske vann i en bar, og måtte tusle tilbake med en boks 7 up i stedet
- å tro at man har mistet passet sitt, få full panikk i et kvarter for så å finne det igjen i en lomme i sekken
- å skrive på en ball og henge den igjen utenfor en dør tidlig en avreisemorgen
- å kjøpe den beste grilla kyllingen man noen gang har smakt fra en liten tralle i Bangkok
- å sitte på sekken sin på en togstasjon blant bare asiatere og drikke en boks brus
- å bli enige om at vi har funnet verdens mest ukomfortable benk på en bussholdeplass et sted i Malaysia, at alle rundt oss er noen skikkelige duster, irritere oss over en fyr som vi mener stirrer på oss, og til slutt konstatere at vi er i bakrus begge to og la oss altfor sent natta før og bare veldig gjerne vil at bussen skal komme nå slik at vi kan sove...
- å spise seg gjennom et marked i Nord-Thailand
Bare dette er ting jeg kom på i løpet av 20 minutter................
Alt dette høres kanskje ikke for hvem som helst ut som en drømmeferie, men det var det! OG – nye billetter er for lengst booket – neste tur blir allerede 28.desember – 15.januar! Ikke like lenge, og sikkert ikke like mye farting, men – jeg gleder meg! :)
