Stuck in a dream?

Heisann - kanskje paa tide med en oppdatering :P Jeg er fortsatt paa Koh Samet (Samed) faktisk. Jeg og Annie var her sammen i 5-6 dager, her fant vi alt vi trengte og enda litt mer. Godt med skikkelig avslapping etter saa mye farting. Naa er det ofte slik at det er ikke plassene man reiser til som gjoer reisen minneverdig, men folk man moeter. Vi har moett masse hyggelige og morsomme folk paa turen vaar og Samed er ikke noe unntak.

Vi ble kjent med noen lokale som jobber paa en resort paa oeya den andre kvelden, noe som har resultert i at jeg aa bor i suite-bungalow paa Mooban Talay resort fordi jeg laerer bort engelsk til noen av de ansatte. Det er skikkelig bra folk som jeg gruer meg ekstremt til aa dra i fra. Spesielt to utrolige personligheter: Rain og Sidney. Annie dro til Kanchanaburi i forgaars, og da flytta jeg inn paa Mooban Talay, for det ble litt slitsomt aa dra frem og tilbake til andre siden av oeya paa humpete vei med scooter hele tiden. Jeg savner Annie men det er heldigvis ikke mange dagene til vi moetes i Norge.

Jeg har laert mye thai i det siste, og tror jeg har faatt til aa laere bort en god del nyttig engelsk. Resorten er det rene paradis med privat strand og greier, og Rain som er kokk og baker lager den beste maten jeg noen gang har smakt. Hans spicy beef salad thai style er serioest verd turen dit! Vi har hatt det masse moro, spesielt i gaar var en bra dag og kveld. Rain hadde fridag, saa vi dro og fisket. Jeg satt for det meste og saa paa, mens jeg plaga han med engelske ord og han masa paa meg om det han har laert meg. Paa kvelden dro jeg, Rain og Sid til Naga Bar og saa paa live Muay Thai (thaiboxing), saa videre til partyplassen Silver for aa danse, og saa avslutta vi kvelden paa karaokebar. Rain synger skikkelig bra saa det var han som sto for den biten. Det gikk mest paa thaisanger saa jeg skjoente ikke saa mye, men artig lell!!

Rain & June

I dag er siste dagen min her, i morgen drar jeg til Bangkok hvor planen er aa ha en shoppedag foer jeg drar hjem til Norge. Det blir faelt og dra, men det blir godt aa komme hjem for jeg har blitt litt slapp og sliten (og tynn). Varmen gir daarlig matlyst og man forbrenner mye naar man bader hele tiden og danser paa natta. Dessuten har jeg ikke faatt trent noe. Apropos, naa maa jeg gaa. Det blir snart moerkt og jeg er langt unna resorten. Jeg spaserer, noe alle thaiene synes er ting-tong (ko-ko) fordi de hater aa gaa. Men de fleste vet hvem jeg er naa, og smiler og vinker paa tross av at jeg er fa-rang (utlending).

"Team Norway" paa Ao Phai, Koh Samet

Det blir vel en nye oppdatering naar jeg er i Bangkok alene. :) Hej saa lenge!

Plutselig Koh Samet

Siste kvelden paa Perhentian var kjempebra, men det var trist aa si hadet til vennene vaare. Etter lite soevn sto vi opp tiiidlig for aa ta aatte-baaten inn til fastlandet. Det begynte selvfoelgelig aa regne helt sykt akkurat naar vi var paa vei ned til stranda og hele baaturen, saa baade vi og sekkene vaare ble gjennomvaate. (Jeg har regntrekk til sekken min men for andre gang rakk jeg ikke aa ta det paa foer det var for sent.) Vi liker aa tro at oeya vaar ikke ville at vi skulle dra.....

Neste etappe var ca 6 timer med minibuss fra Kuala Besut til Pulau Penang. Helt grei tur, vi var saa troette at vi klarte aa sove mesteparten av turen paa tross av at sjaafoeren spilte ekstremt hoey partymusikk hele veien, og kjoerte som en galing. Vel fremme paa Penang fikk vi oss et rom paa et gjestehus som sto i Lonely Planet, helt OK. Dessverre med aircon og varmtvann, noe som (igjen) resulterte i aaaltfor varm dusj og saa vonde halser dagen etter. Vi booket flybilletter til Bangkok paa reisebyraa, og fikk fikset taxi til flyplassen til onkelpris av ei hyggelig malaydame. Til vaar begeistring fant vi oss en indisk restaurant hvor vi stappa i oss et nydelig maaltid tandoori, foer vi tok tidlig kveld (fant ikke mye aa se i byen uansett, og den er ikke helt trygg). Vi skulle tross alt staa opp kl.5 dagen etter.

Da vi var fremme i Bangkok tok vi taxi til Eastern Bus Terminal hvor vi tenkte aa ta buss til havna i Trat for aa dra til oeya Koh Chang. Men plutselig fant vi ut at vi ville til Koh Samet istedet, og satte oss paa en buss til havna der. Saa, vips, var vi her da. Ny del av Thailand, og dette er en av de aller naermeste oeyene til Bangkok, saa hit drar thaier naar de har frihelg. Mange lokale m.a.o. Vaare venner fra Sugar Member Bar i Kanchanaburi (Tattoo-Joe m.fl) var her faktisk i gaar kveld saa da fikk vi festet litt med dem. Jeg hadde ikke noen forhaapninger om at det var spesielt fint her, da det skal vaere finest i soer, men ble overraska over den nydelige stranda - herlig! Saa dagen i dag har jeg og Annie (og Joe) tilbragt med bading, soling (knallvaer!) og vi fikk endelig tatt en etterlengta pedikyr paa de stakkars foettene vaare. Vi gaar kun enten barbent eller i flip-flops saa det trengtes! Ikveld skal vi paa fireshow (igjen), for vi har faatt beskjed om at vi maaa komme og se paa av noen av de lokale her. Okidoki :) Naa er jeg stappmett av mat-sa-man curry og skal snart til rommet og slappe av litt sammen Annie foer kvelden begynner. Vi fikk forresten vite om massakrene i Norge midt under festen i gaar, det var ikke noe stas. Men vi fikk begge ringt hjem og prata med familien - godt aa vite at de har det bra!

Forresten: greit aa ha flaks noen ganger ogsaa; jeg fikk nettopp til aa kopiere ut bildene mine fra det foerste minnekortet som fikk virus i Chiang Mai. Dvs at jeg naa likevel har bildene fra de foerste dagene av turen min - jeij!

Har lagt ut bilder i innlegget "Kanchanaburi revisited!"

Rapport fra Pulau Perhentian, Malaysia

Hei! Still aliiive! :)

Turen fra Phuket via Kuala Lumpur og til Kota Bharu gikk fint. Vi ble en natt i KB baade paa grunn av at jeg vurderte aa dra til legen (kjentes ut som jeg hadde faatt noe inni under foten), og fordi Lonely Planet paasto at det var verd aa sjekke ut byen. Det ble ikke noen legetur, da foten plutselig ble mye bedre, men vi sjekket inn paa et gjestehus som sto i LP og som var naere et nattmarked som skulle vaere bra. Haha, for en plass...! Vi skjoente ikke noe av det stedet der. Noe saa gudsforlatt og merkelig. Og absolutt ingen turistern aa se noe sted. Alle de lokale stoppa og glante eller hang ut av bilvinduene for aa see paa oss. Og det selv om vi hadde dekt oss til over knaerne og skuldrene for aa respektere muslimene. Jeg har aldri opplevd noe liknende... jeg er jo ikke blond engang.... Nattmarkedet var ikke noe spennende i det hele tatt, men vi klarte aa faa kjoept noen ting vi trengte likevel (nye flipflops bl.a.), og det var sykt billig. Vi rota oss ogsaa inn paa en lokal dagligvarehandel der de hadde alt mulig rart. Saa fant vi en KFC (igjen), der middagen ble inntatt, og etterpaa gikk vi bananas i et lokalt bakeri der de hadde alt fra selvlysende kaker til majones-croissanter. (Jeg har bare gaatt ned i vekt i ferien saa tenkte aa proeve aa feite meg opp litt). Vi ble litt smaaskuffa da vi kom paa rommet og skulle kose oss med kakene vaare, og fant ut at all kremen smakte salt. Nok en gang ble det stadfestet at det bare er bananbroed som duger naar det kommer til kaker i Asia.

Dagen etter (16.juli) tok vi taxi til Kuala Besut, og baat derfra ut til Pulau Perhentian som er to tropiske paradisoeyer - Kecil og Besar. Vi hoppet av paa Long Beach paa den minste oeya - Kecil. Ingen tvil om at dette var en paradisoey, vannet paa Long Beach er saa turkist og sandbunnen saa perfekt at det nesten virker kunstig. Vi tok inn paa Lemongrass (i LP), men var ikke spesielt imponert over bungalowen og det aa dele unisex bad og dusj med alle de andre som leide rom der, saa vi bestemte oss for aa gaa paa rom-shopping og skiftet til Tropicana dagen etter. Saa naa bor vi oppe i jungelen, med eget bad, og egen hoppe-edderkopp paa rommet som vi kaller for Oluf. Huset med rommet vaart ligger paa veien som gaar fra den ene siden av oeya (Long Beach - siden med best strand og parties om kvelden) og den andre siden (Coral Beach - mindre bra strand men gode restauranter og nydelig solnedgang). I jungelen vaar moeter vi stadig paa nye dyr, de toeffeste hittil er de store varanene som tasser rundt. Paa kvelden er det en kakafoni av rare lyder utenfor, og ting som faller ned fra traerne. Men det er bedre enn generatorstoey og partymusikk. Rundt halv aatte hver kveld setter et eller annet dyr utenfor rommer vaart i gang med noe hyling og skriking som hoeres helt vanvittig ut - vi har ikke funnet ut hva det er ennaa (jungeldyret Hugo?).

Vi har vaert her i fire netter naa, og det er siste kvelden ikveld. Vi har hatt det helt fantastisk, men jeg har vaert litt deppa imellom fordi veska mi ble stjaalet forste kvelden her, med bl.a, kameraet mitt. Jeg hadde ikke tatt backup av bildene siden vi var i Chiang Mai, saa jeg mista utrolig mange flotte og minnerike bilder fra bl.a. Phi Phi og Railay..... Utrolig trist!!!! :( Men livet gaar videre, og heldigvis har Annie mange bilder paa sine kameraer.

Her er vaeret helt fantastisk bra, saa vi har vaert paa stranda hver dag. I gaar var vi paa en heldags snorkletur - utrolig bra! Jeg var jo paa noen fantastiske steder i Indonesia i fjor, men naa kan jeg legge noen nye fisker og dyr til lista. Piggskate (stingray), murene, skorpionfisk og nemo blant annet. Vi svoemte ogsaa sammen med en helt enorm havskilpadde, men etter noen minutter saa ble vi overfalt av en snorklegruppe med gale japanere med flytevest som sparka og plaska rundt over alt, det ble litt drawback. Hojdaren for min del var da jeg snorklet meg et stykke fra de andre og plutselig saa en stor hai! Det var det stoerste adrenalinkicket paa lenge. Den var mellom 1,5 og 2 meter, en Black Tip Reef Shark. Jeg fulgte med den en stund foer jeg svoemte tilbake for aa hente Annie. Noen minutter etter hadde den kommet naermere gruppa vaar, saa da hadde vi noen spennende minutter der den svoemte i sakte sirkel rundt oss for aa sjekke oss ut. Wee :D Idag har vi vaert og snorklet igjen, sammen Hafis som hadde sin day off idag.

 Vi fortalte nettopp en av kompisene vaare her at vi skal dra i morgen saa naa er stemningen litt trykket her... De to beste vennene vaare her har passet paa oss helt siden foerste kvelden, og naar de ikke har vaert paa jobb (dykking) saa har vi spilt volleyball med dem og de andre lokale, snorklet med dem og vaert paa fest. Herlige folk, det blir skikkelig trist aa dra fra dem. Vi har hatt mye moro, mye fliring, og jeg og Annie kaller denne oeya naa bare for Gila Island (Gila = gal paa Malaysisk). Vi foeler at vi boer dra naa foar vi blir for knytta til dette stedet og folkene her, og hvis vi skal rekke aa dra innom en annen destinasjon foer vi skal tilbake til Kanchanaburi paa slutten av turen. Vi aner ikke hvor vi vil naa, men vi savner Thailand og vi maa jo tilbake dit snart uansett, saa vi faar se.... Akkurat det skal vi sette oss og finne ut av naa, foer det er klart for siste kveld med gjengen og beach party paa Long Beach. So long!

Railay!

Hei! Vi fant oss et nytt paradis; Railay - som vi slo oss til ro paa i 4 netter fra 10.-14.juli. Virkelig en perfekt plass paa mange maater. Det eneste som var litt dumt var at det var daarlig vaer akkurat de dagene vi var der. Hadde det ikke vaert for det saa hadde det nok vaert ekstremt vanskelig aa dra.

Railay er som nevnt en halvoey i Soer-Thailand, og paa grunn av de ekstreme kalksteinsformasjonene kan man kun komme dit via baat. Det er tre (fire) ganske ulike strender der - hovedstrendene er East Railay Beach som ikke er bra for bading pga mangroveskog og mudderbunn, West Beach som har nydelig sandbunn, og spesielle Phra Nang Cave Beach som staar paa listen over verdens fineste strender. Paa oestsiden finner man de billige bostedene, pluss barene og utelivet, mens pa West er det resorter og mer familievennlig. For a komme til Phra Nang Beach ma man ga gjennom og under klippene i enden av East Railay Beach. Ubeskrivelig fint, og i klart vaer og med rolieger sjoe maa det vaere den fineste stranda jeg har vaert paa, og det begynner aa si litt....


Railay er ikke noen vill festplass som Phi Phi, men har i utgangspuktet en rolig og avlsappet atmosfaere. Mange klatreentusiaster kommer dit for aa klatre i kalksteinsklippeveggene som stedet er sa kjent for. Likevel er det godt med liv paa hovedbaren - The Last Bar, som har fireshow, livemusikk og DJs hver kveld. Etter aa ha vaert paa fireshow pa Phi Phi regnet vi ikke med at denne lille plassen hadde noe som var bedre enn der, men der fikk vi bakoversveis allerede foerste kvelden - det var liksom ikke tvil om at disse gutta hadde mye mer peiling enn de slitne flammeguttene pa Phi Phi. Og som "nye i byen" blir man fortere kjent med folk paa Railay, og daa hovedstjerna i showet ("Ting") kom aa hilste pa oss etter showet saa viste det seg at han hadde to norske venninner som jobbet paa The Last Bar. Og vips saa ble vi kjent med to kjempekoselige jenter og en del av firecrewet og snipp snapp snute saa ble det plassen vaar hver kveld. Hadde vi blitt der lenger hadde vi nok blitt saa knyttet til plassen og folkene at vi ikke hadde klart aa dra.

Selv om vaeret var daarlig tilbragte vi det meste av tiden paa en av strendene. Den foerste hele dagen tilbragte jeg med aa proeve aa laere meg sjonglering med "poi" paa stranda (sjonglering med kuler paa en snor). Uten ild da, selvsagt... Laereren min het Mamay og jobbet paa The Last Bar. Han lagde et ogsa et par poi til meg som jeg tar med meg hjem. Skikkelig vanskelige greier, men moro! Den siste hele dagen vaar var vi sammen med en annen lokal stjerne paa Phra Nang-stranda - en merkelig rastafyr som het Nuu. Han hadde verdens mest komiske latter, var en apemann i klatreveggen, og hadde den merkeligste maaten aa bade paa som jeg har sett. Alt i alt har vi moett saa mange rare folk de siste dagene at jeg kunne skrevet bok om det....

Tine satte nesa hjemover i dag, saa naa er det bare meg og Annie igjen, og vi har fortsatt et par uker igjen av ferien vaar.Vi er nok baade litt slitne og smaatriste idag, etter 2 timers soevn og en slitsom reise fra Railay, til Ao Nang, videre til Krabi og sa til Phuket igjen hvor vi er naa. Vi vet ikke helt hvor vi er, for en av de lokale thaidamene paa bussen vaar ordna med rom til oss da Annie tilfeldigvis kom i prat med henne. Det er i alle fall naermere flyplassen enn der vi egentlig tenkte aa dra, men er litt saann i ingenmannsland og vi har ikke sett en eneste turist her. Etter aa ha blitt skufla fra den ene bussen til den andre og sittet inneklemt i seter som er laget for smaa asiater, var vi helt utslite da vi kom frem. Men foerst maate vi bli kjoert et stykke paa skuter, noe som var en ny opplevelse med sekker og haandbagasje og greier - det begynner a veie litt naa. Men det gikk bra :) Hotellrommet var kjempefint - luksus i forhold til det vi har hat de siste ukene, og litt dyrere: 50 kr hver for natta (ooooj :P).

Den opprinnelige planen om a dra til Kambodsja paa slutten av turen var er naa forkasta paa grunn av rykter om darlig vaer, og at det ville blitt vanskelig aa rekke det vi hadde lyst til aa se der. Derfor har vi bestemt oss for aa reise et annet sted som staar hoeyt paa oenskelista: oeyene Pulau Perhentian i Malaysia. Jeg tenkte egentlig a dra dit i fjor, men fikk ikke tid, og alle som har vaert der skryter sann av det at vi vil sjekke det ut. Vi tar ting som det kommer, som dere skjoenner. Vi flyr til Kuala Lumpur og videre til Kota Bharu i morgen, og saa er planen aa ta baat til Perhentian enten samme dag eller dagen etter. Jeg er na offisielt blekere enn da jeg dro fra Norge etter aa ha brukt for hoey faktor i starten, og nesten en uke med daarlig vaer naa, saa naa gleder jeg meg virkelig til litt mer sol. Det er hoeysesong paa Perhentian naa, saa vi har troa paa at det blir bra!! Men naa skal jeg gaa og ta tidlig kveld snart, vi skal opp halv fem i morgen tidlig....

Tudeluu!

Jungle Flight og Ko Phi Phi

Hei! Ja, jeg lever :) Det har vaert litt vanskelig aa rive seg loes fra strandliv, turer og fest i det siste saa det har blitt minimalt med internet-tid. Jeg har kommet til det punktet at jeg maa tenke meg godt om baade naar det gjelder hvilken dag det er i dag, og hvilken dato, for her tar vi bare ting som det kommer og det er saa altfor lette aa venne seg til. Men i gaar var det i alle fall 9.juli, det vil si at jeg ble 29 aar :)

Siste dagen i Chiang Mai var helt fantastisk - vi tilbragte mesteparten av den (6-7 timer) paa rundt 1200 moh oppi jungelen et stykke unna, flygende rundt paa snorer (ziplines) mellom plattformer oppe i tretoppene. Hele turen besto bl.a. av 34 plattformer, 22 ziplines og 4 rappeleringer. Den lengste lina var 300 m, den hoeyeste platformen 120 meter over bakken og den lengste rapeleringen var 40 m hoey. Vi firte oss ikke ned selv, det gjorde guidene, noe som gjorde at vi fikk godt overblikk over hvor hoeyt det faktisk var og hvor nydelig jungelen ser ut fra det perspektivet. Jeg klarte selvfoelgelig ikke aa motstaa aa bli sluppet ned fast istedet for slow heller... adrenalin?? Ja! Det var helt raatt, desidert den morsomste greia jeg har gjort paa en evighet. Jeg kunne gjort det der i flere dager paa rad. Guidene vaare var skikkelig kule og over gjennomsnittet gale, men de soerget for at vi foelte oss trygge og hele oppleget bar preg av kvalitet. Anbefales paa det sterkeste!!!

Saa bar det nedover til soer, og vi tilbragte en natt utenfor Phuket City, der vi moette Tine og Linda som vi dro til Phi Phi med. Vel framme med ferge til Phi Phi satte vi kursen gjennom "byen" mot et av de stedene jeg bodde paa sist jeg var her, som jeg visste var billig. Der fikk vi to dobbeltrom, helt OK syntes jeg og Annie men Tine og Linda flyttet senere fordi de ville ha noe litt finere. Jeg og Annie har klart oss fint med rommet vaart, paa tross av kakkerlakken Gustav (paa stoerrelse med en mus) som dukket opp med jevne mellomrom. Etter aa ha proevd aa drepe han to ganger ga jeg opp, og vi saa ham ikke saa ofte heller saa det gikk fint. Vi betalte tross alt bare 35 kr hver per naat, og de som jobber der er kjempehyggelige og veldigg serviceinnstilte. Her paa Phi Phi har vi vaert siden 5.juli naa, og selv om plassen har utviklet seg litt siden sist og blitt stoerre, er det stort sett det samme: rolig strandliv paa dagen og utrolig morsomme strandfester paa kvelden med fireshows. Vi har stort set vaert paa stranda vaar i Loh Dalam Bay, men dro en dag til Hat Yao (Long Beach), som er finere og roligere. Det er vanskelig aa vaere lenge i sola, for det er saa vaaarmt, tilogmed vannet er nesten for varmt - men jeg skal ikke klage! ;) Paa dagen i gaar var jeg og Annie paa en tur med baat ut til noen lokaliteter, bl.a. Monkey Beach, og Phi Phi Leh (lille oeya med Maya Beach fra filmen "The Beach"). Jeg har jo vaert der foer, men dette var en mye bedre baat, og det er saa nydelig at det var ikke akkurat noen daarlig maate aa tilbringe bursdagen sin paa. Turen denne gangen vara dessuten med en stoerre og bedre baat, med kajakker, og inkluderte dessuten solnedgangen - nydelig! Fikk ogsaa bilder fra Maya Beach denne gangen, siden guidene vaare transporterte de inn med kajakk (man maa svoemme inn og klatre gjennom en fjellsprekk).

Naa er vi litt slitne etter mange dager med dansing til tidlig morgengry ute paa stranda, og foeler vi har sett nok av Phi Phi. Dett er ganske mye folk her naa i forhold til sist jeg var her, saa det skal bli godt aa komme til et litt roligere sted. Idag gaar turen til Hat Rai Leh (Railay Beach) med baat, som er en halvoey som alle backpackerene maser konstant om. Det maa sjekkes ut!! :)

Chiang Mai

God morgen! Blaerk... naa er klokka halv sju og jeg proever og lade opp til en rimelig adrenalinfylt dag... derfor litt vanskelig aa konsentrere seg.

Turen fra Ayutthaya med nattog gikk fint, vi var superheldige med plassene - forrest i vogn 1. Dvs litt bedre plass til foettene - bortsett fra at vi maatte ha sekkene vaare ved foettene pga for daarlig plass paa bagasjehylla. Anyway - relativt komfortabelt. Og teppe og mat var inkludert. Jeg satt ytterst saa jeg hadde litt troebbel med aa sovne fordi foettene mine vingla frem og tilbake, men etter hvert ble jeg saa utslitt og troett at jeg fant et par absurde sovestillinger som funka. Turen tok ca. 11,5 timer, og vel fremme paa stasjonen i Chiang Mai i gaar morges fikk vi tak i en taxisjaafoer og pekte paa vaart utvalgte gjestehus i Lonely Planet-boka. Han nikka gjenkjennende og sa han visste hvor det var. Fremme paa gjestehuset ble jeg litt annoyed da prisen var dobbel ift. i LP, og de hadde bare rom md aircon og varmtvann.... me no want! Men vi foelte ikke for aa streve mer for aa finne en annen plass, klokka var sju om morgenen, saa etter at jeg hadde pruta ned prisen litt sjekka vi inn. Fint rom, greit bad, god seng og alt det der. Fin hage ogsaa, med masse hoener, hunder, frosker etc. en paviljong med gratis internett, toast, te & kaffe ++. Ikke typisk backpackerplass m.a.o. Vi fant jo seff ut etterpaa at taxiduden ikke hadde kjoert oss til riktig plass, men helt andre siden av gamlebyen faktisk. Jeje.... Neste gang skal vi peke paa kartet OG navnet, OG proeve aa si det paa thai.

Chiang Mai ligger, for de som ikke vet det, laaaangt nord i Thailand. Det er den kulturelle hovedstaden, med mange templer og flotte fjell/jungelomraader. Omraadet er sterkt preget av kinesisk paavirkning i kulturen, og vi ser det ogsaa paa de lokale at de ser litt mer kinesiske ut og dialekten er annerledes. Ikke like lett aa skille ut de ordene vi kan.

Vi gikk og leverte inn skittentoey paa et vaskeri i naerheten, og saa spaserte vi i retning restaurantstroeket for aa finne frokost (en bananmuffin paa toget kl.06 var ikke helt nok...). Etter noe trasking fant vi faktisk en restaurant som LP skryter av, et sted med mat fra midtoesten av alle ting. Frokosten ble chicken chawarma, og ja - LP har rett: syyyykt bra! Etter maten ble vi passe signe, og gikk innom en massasjeplass der vi fikk 1 times fot- og haandmassasje for ca. 35 kr. Da ble vi saa troette at det bar straka vegen "hjem" med tuk-tuk for aa ta en dupp.

Utpaa ettermiddagen gikk vi til nattmarkedet. Det var stort soendagsmarked i dag, og da stenger de av en laaang gate kalt Sunday Walking Street, og der var det alt mulig rart til salgs i bodene. Og saa billig at jeg har ikke sett maken. Saa tidlig paa turen kunne vi ikke shoppe for mye men det ble da en god del smaating likevel. Og middagen vaar ble et sammensurium av alt mulig rart vi kjoepte fra de mange matvognene rundt omkring, jeg aner ikke hva mye av det var. Men jeg spiste iallefall noe friterte kyllinggreier paa pinne med chilisaus, feite vafler med sjokoloade og kondensert melk, og plomme-croissanter. Annie tok sjansen paa sushi-buffet, og ble utfordret av noen australiere til aa spise en siriss. (Jeg gjorde det ifjor saa foelte meg liksom ferdig med det...). Etter endeloes vandring paa markedet (som ikke saa ut til aa ha noen ende saa vi snudde) tok vi relativt tidlig kveld etter aa ha faatt fotmassasje ute paa markedet med hver vaar mocca/butterscotch frappe i haanda.

Naa sitter vi og venter paa aa bli henta og kjoert til hovedhappeningen (forhaapentligvis) her i Chiang Mai. Vi skal paa "Jungle Flight" (http://www.jungle-flight.com/) - dvs. zipline/tretopp-tur i jungelen en stykke unna. Det er en av hovedattraksjonene her. Mange har nok hoert om "Flight of the Gibbon". Dette er samme greia men nyere, og visstnok hoeyere og lengre ziplines. Vel, vi faar se. Er ganske spente for ifoelge folk som har skrevet om det paa TripAdvisor er det visst ganske heftig. :D I hope so.....!!!

PS: ene maskina her oedela visst det ene simkortet mitt i gaar saa jeg har i verste fall mista alle bildene fra de foerste dagene... hyyl. Men haaper paa aa faa fiksa det....

I farta igjen.....!

Siste kveld i Kanchan ble relativt rolig, men foer vi fikk slitt oss fra gjengen vaar inne paa Sugar saann i to-halv tretida hadde vi rukket aa faatt tilbragt mye tid sammen med vennene vaare der. Jeg hadde bl.a. push-up-konkurranse sammen med gutta (gjett hvem som vant?), og vi rakk aa danse hoppedansen vaar mange nok ganger til at jeg vil kalle det en real treningsoekt. Grei avslutning!



Joe jobber

Hangouten i studioet til Joe. Sugar Member i bakgrunnen

Hoppedansen :P

Etter aa ha sjekka litt rundt og prata med Joe (han var turguide foer) fant vi ut at den opprinnelige planen om aa dra til Ayutthaya tidlig neste morgen ikke funket saa bra, saa vi bestemte oss for aa dra innom Bangkok (selv om vi ikke hadde lyst til aa innom der) og med tog til Chiang Mai samme dag. Etter minst tre timer i en full minibuss som stoppet altfor ofte, paa bakerste rad (homp homp) ved siden av et par med baby (aaarghhhhh!!!) kom vi fram til Bangkok og fikk satt fra oss bagasjen inne paa et hotell (jippi). Halvt utsulta satte vi strak kurs til naermeste KFC. En halvtime senere vasa vi rundt i shoppingrus (eller i alle fall jeg da), i regn. Jeg satte ny rekord: kjoepte alt jeg mangla (minst 6-7 greier) paa 30 minutter og pruta saa det sang etter. Saa ble det taxi til Hua Lampong togstasjon, hvor vi oppdaget at siden det var dagen foer valgdagen (doh!!), saa var alle tog og busser til Chiang Mai fulle! Yeepeee! Men til Ayutthaya var det noen ledige plasser, saa da fant vi ut at skjebnen hadde bestemt at vi skulle dit. Etter aa ha gaatt paa feil tog, gaatt av igjen og nesten fryst ihjel i det ventende toget (med vifter paa full guffe og kjoeleskapstemperatur), var vi endelig paa vei. Heldigvis hadde vi bestilt sitteplasser paa andre klasse, det var helt OK. Vi var nok de eneste turistene paa hele toget, saa det ble litt glaning men det er kanskje ikke saa rart. Vi saa nok ganske komiske ut der det saa ut som vi holdt paa a fryse ihjel. Vi skjonner oss ikke helt paa termoreguleringen til thailandske folk..... Dette hoeres sikkert ut som en slitsom dag med mye surr, men vi har inntatt "tar det som det kommer-attitude" og det var ganskemye mer fliring enn klaging for aa si det sann! :P

Kamuflert togsmurf paa vei til Ayutthaya

Vi kom frem til Ayutthaya sent paa kvelden, og kjoepte billetter videre til Chiang Mai neste kveld. Saa ble vi overfalt av en veldig ivrig tuk-tuk-sjaafoer, som fikk kjoere oss til et gjestehus. Vi fant ett som vi synes var billig nok paa forsoek to, og selv om vi maatte vekke de stakkars vertene saa fikk vi et OK rom. Det var faktisk utsikt mot noen av de gamle tempelruinene fra gjestehuset. Tuk-tukfyren var kjempeivrig og ville selge oss en tur rundt de gamle ruinene og masse andre steder dagen etter men vi orka ikke noen eviglang tur med tuk-tuk saa vi avtalte at han kunne hentes oss dagen etter og kjoere oss til elefant-campen.

Naa sitter vi her paa en kjoelig internettcafe og er ganske saa fornoyde med at vi dro til Ayutthaya likevel, for de gamle tempelruinene var fantastiske, og det var nesten ikke turister der saa vi fikk rusle rundt i ro og fred alene og fikk noen helt nydelige bilder. Vi dro ogsaa paa en elefant-tur rundt ruinene, herlig. Etter tempelturen har vi surra litt rundt og spist diverse lokal mat og slappa av. Natt-toget til Chiang Mai tar 11 timer, det blir en ny opplevelse :)



Frappe, ingefaer-iste og vaaruller utenfor gjestehuset vaart i Ayutthaya. Grei utsikt!!






Paa et av de gamle templene




Dette var en lang hall med mange buddhafigurer paa begge sider. Ingen av dem har hoder naa fordi burmeserne hugde av hodene til figurene da de invaderte byen.



Vi saa ruinene fra elefantryggen ogsaa

Alt i alt har vi det superbra begge to, paa tross av at Annie har 2grads solforbrenning og jeg har et mega-irriterende flip-flop-saar. Mai pen rai! (No worries)  ;)